Skip to content

Magnus Bakke – Dublin, 19.mai 2010

Da var turen kommet til storfint besøk i Dublin storstue The O2. Dette var starten på Marks europaturne. Han har som kjent tilbakelagt konsertene i USA, nå er det Europa som står for tur. De oppmøtte håpet på Mark Knopfler av godt gammelt slag. Det fikk de så til de grader!!

Vår alles Mark entret scenen 20 minutter etter annonsert tid, og startet trygt og godt med en 8 minutters «Boarder Riever». Herfra og ut var det mye plankekjøring for Mark, men for en fantastisk planke vi skulle bli vitne til. Setlisten er ganske kjent, da det er lite endringer i forhold til de konsertene han hadde i USA og Canada. Aftenen skulle bli minneverdig og langt på vei fabelaktig. Bandet var samkjørt og gjorde en meget god opptreden.

Vi fikk gamle kjente fra tiden fra Dire Straits, og blandet drops fra soloalbumene til Mark. Fra første minutt hadde Mark publikumet der han ville. Det var tydelig at de som hadde møtt opp denne onsdagen i midten av mai i Dublin hadde kommet for å se sin store helt. Snittaldreren på publikumet kunne tyde på at de aller fleste har fulgt Mark fra hans tid i Dire Straits. Mannen har vært en legende lenge, og er det fortsatt. Han satt i to timer og leverte gitarspill av godt gammelt merke. Samspillet med bandet var fantastisk og alt i alt var det en meget minneverdig kveld. Det to kanskje litt tid før publikumet var helt med, men alle de oppmøtte fikk nok noe de håpet. Kvelden startet der siste album starter, med «Border Riever», og avsluttet der albumet slutter, med «Piper to the End».

I løpet av de to timene han var på scenen fikk vi fantastisk gitarspill som bare Mark Knopfler kan, udødeliggjort gjennom utallige hits de siste 35 årene. Grunnet ryggplager satt han på en barstol under hele seansen, men det gjorde ingen verdens ting. Det gikk ikke ut over gitarspillet hans, og når sant skal sies er ikke Mark Knopfler kjent for sceneshow, men gitarspill av ypperste verdensklasse og fantastiske sanger. Det var trampeklapp etter de aller fleste av sangene, men kanskje mest etter sanger som «Romeo & Juliet», «Sultans of Swing», «So far Away» og «Brothers in Arms». Mest applaus fikk han nok etter et kvarters med velkjent gitarspill i «Telegraph Road». Fantastisk da, fantastisk nå, fantastisk alltid! Telegraph Road er inspirert delvis av «Markens Grøde» av vår egen Knut Hamsun.

Mark Knopfler er en levende legende som alltid imponerer, og som aldri gir seg. Han er 60 år og gjør bare det han elsker, skriver musikk, gir ut album og underholder oss alle. Måtte han leve lenge, han gir seg aldri med låtskriving, og da kan vi vente oss flere album i årene som kommer.

Takk for en fantastisk kveld, Mark!